Jente leker med å holde to dyrefigurer foran øyene. Foto

For barnevernstenesta

Alle barn og unge i Noreg har lovfesta rett på gratis tannhelsetenester og blir regelmessig innkalla til den offentlege tannhelsetensta frå dei er 3 til 18 år (14). Barn med nedsett oral helse og stort behandlingsbehov har vanlegvis fleire innkallingar og kortare innkallingsintervall enn barn med god oral helse. Tannhelsetenesta legg til rette for barn og unge som har utfordringar med oral helse og/eller tannbehandling eller som av ulike grunnar har auka behov for oppfølging.

Som einaste helseinstans ser tannhelsetenesta alle barn og unge regelmessig gjennom heile oppveksten, og får følgja barna, deira utvikling og orale helse gjennom barne og ungdomsåra.

Oral helse hjå barn og unge i Noreg

Med unntak av barn med utviklingsforstyrringar eller medisinske utfordringar, er det relativt enkelt å oppretthalde ei god oral helse hjå barn og unge. Den orale helsa hjå barn og unge i Noreg er stort sett veldig bra. Tannhelsedata frå Statistisk sentralbyrå frå 2022 syner at heile 94,8 % av 3 åringane, 81,3 % av 5 åringar og 44,9 % av 15 åringar aldri hatt hol i tennenene.

Barn i Noreg utan hol i tennene 2022

Statistisk sentralbyrå

For at barn skal ha ei god oral helse er dei avhengige av at deira føresette har kunnskap om oral hygiene og kosthald samt gode daglege rutinar som ivareta barna sin munnhygiene. I tillegg er barna avhengige av å bli tatt med til tannklinikken når dei får innkalling. Ikkje alle barn får ivaretatt si orale helse på ein tilfredstillande måte og ikkje alle barn blir tatt med til tannklinikken og får oppfylt sin rett til regelmessige tannhelsetenester.

I følgje tal frå Statistisk sentralbyrå var det i 2022 5 875 barn og unge i alderen 3-18 år som ikkje blei tatt med/ ikkje møtte til undersøking og behandling i den offentlege tannhelsetenesta i Noreg. Samstundes hadde 0,3 % av 3 åringane, 1.3 % av 5 åringane og 1,8 % av 15 åringane i Noreg hol i meir enn 9 tenner.

Barn i Noreg med hol i meir enn 9 tenner. 2022

Statistisk sentralbyrå

Oral helse hjå utsette barn og unge

Forsking viser at barn utsett for vanskjøtsel, vald og overgrep, har større risiko for nedsett oral helse, stort behandlingsbehov, manglande oppmøte hjå tannhelsetenesta og utvikling av tannbehandlingsvegring eller tannbehandlingsangst (odontofobi) (1,3,4,5,6).

Nedsett oral helse og hol i tennene kan m.a. medføra:

- smerter 

-søvnvanskar

-konsentrasjonsvanskar

-vanskar med å spise

-dårlig smak i munnen

-dårlig ånde/lukt

-stigmatisering/mobbing

-orale utviklingsforstyrringar

I tillegg er skadar og hol i tenner permanente og irreversible. 

Fylgjeleg er det viktig at barnevernstenesta og tannhelsetenesta har ekstra fokus på utsette barn si orale helse. I tilfeller der det syner seg at barnet har dårleg munnhygiene, mykje hull i tennene, skadar, høg førekomst av å ikkje møta til tannklinikken eller utfordringar med å motta tannbehandling må ein sikra hensiktsmessig samhandling og tilrettelagt oppfølging til beste for barnet.

Barn og unge under barnevernet si omsorg

Det er viktig å sikra at alle born og unge under barnevernets omsorg, uavhengig av bustadsituasjon, får ivaretatt sin daglege orale hygiene og oppfylt sin lovfesta rett til regelbunde undersøking og behandling hjå den offentlege tannhelsetenesta. I tilfeller der den offentlege tannhelsetenesta av ulike grunnar ikkje har informasjon om at eit barn oppheldt seg i fylket/kommunen, oppfordrar ein barneverntenesta til å kontakta lokal tannklinikk slik at barnet blir innkalt i tråd med behov og lovfesta rett.  

Det er viktig å sikra at barn og unge er smertefrie, har god oral hygiene og kjenner seg trygg på at den orale helsa er ivaretatt i kvardagen og på tannklinikken. På den måten aukar ein moglegheitene for at barnet sitt permanente tannsett vil vara livet ut.

Relevant informasjon som barneverntenesta kan innhenta frå tannhelsetenesta

Alle barn har ein eigen tannhelsejournal hjå den offentlege tannhelsetenesta.

Tannhelsejournalen kan innehalda informasjon som kan vera av interesse for barnevernstenesta. Kombinasjonen av eit barn si orale helse, orale historikk, traume erfaring, behandlingsforløp og oppmøtefrekvens til tannklinikken, kan bidra med informasjon om eit barn og dets omsorgssituasjon. For at barneverstenesta skal kunna innhenta relevant informasjon er det viktig å ha kjennskap til kva den offentlege tannhelsetenesta kan ha av informasjon.

Under ei ei lita oversikt over kva tannhelsepersonell kan avdekka og kva som kan gjera dei bekymra for eit barn eller ungdom:

  • Det at den offentlege tannhelsetenesta har born og unge til regelmessig undersøking gjennom heile oppveksten, frå er 3 til 18 år, gjer at tannhelsetenesta har muligheit til å følgja barna, deira utvikling og orale helse gjennom barne og ungdomsåra.

    Dersom tannhelsepersonell opplever at eit barn eller ungdom plutseleg har store endringar i oral helse eller adferd forsøker dei å kartlegga kva som ligg til grunn for endringa og om det er noko tannhelsetenesta kan gjera for å betra situasjonen. Nokon gonger kan plutselege og uventa endringar gje grunn til bekymring.

  • Medan skadar på kroppen ofte heles og forsvinn av seg sjølv, er dei fleste skadar mot tenner, permanente og irreversible. Dette gjer at tannhelsepersonell kan oppdaga skadar, forårsaka av traume eller manglande oral hygiene over tid, uavhengig av om skaden er ny eller gamal (1,2,4). I tillegg er hovud-hals regionen spesielt utsett for skadar hjå barn som er offer for fysisk vald (2).

    Tannhelsepersonell jobbar med godt lys og tett på barna, fylgjeleg er dei i posisjon til å avdekka skader i hovud hals regionen. Dersom eit barn eller ungdom har skadar på tenner, i munnhola, hovud, hals eller andre stader på kroppen vil tannhelsepersonell undersøka og dokumentera skaden. I tillegg vil deiå forsøka å kartleggje kva som har forårsaka skaden og når den har oppstått. Tilfeller der barnets skade ikkje stemmer med barnet og føresette si forklaring, barnets alder og utvikling kan gje grunn til bekymring.

  • For at barn skal få ivaretatt si orale helse er dei avhengige av at føresette gjennomfører dagleg munnhygiene og tar barna med til tannhelsetenesta ved skadar eller smerter i tennene. I tillegg er er det viktig at føresette tar barna med til tannhelsetenesta når dei får innkalling til tannhelsekontroll. Barn utsett for vanskjøtsel, vald og overgrep, har større risiko for nedsett oral helse, stort behandlingsbehov og manglande oppmøte hjå tannhelsetenesta (1,3,4,5,6) . Dersom eit barn har nedsett oral helse, forsøker tannhelsepersonell å kartleggje kva som kan vera årsaka til det. Kan det skuldast utviklingsforstyrringar, medisinske årsaker, manglande kunnskap om oral hygiene og/ eller kosthald, eller skuldast det at føresette ikkje fylgjer opp barnet si orale helse?

    I tilfeller med nedsett oral helse gjev tannhelsepersonell informasjon og opplæring, i tråd med barnet og føresette sine behov, for å sikra at dei har god kunnskap om oral hygiene og kosthald. Barnet blir som regel kalla inn til hygienekontrollar, slik at ein kan følgja barnet sin orale hygiene over tid. Tilfeller der ein ikkje ser betring i oral hygiene og eller der føresette gjentatte gongar ikkje tar barnet med til oppsette timar kan gje grunn til bekymring.

  • Personar som er utsett for seksuelle overgrep, kan ha større utfordringar med å ivareta si orale helse og/eller ta i mot tannbehandling enn befolkninga generelt (3,5). Spesielt gjeld dette dersom overgrepa har inkludert munnhola (3).

    Nokon kan ha problem med å ha tannbørste eller tannkrem i munnen og har problem med å ivareta dagleg oral hygiene. Andre kan ha eit overdrevent behov for å holda munnhola rein og pussar tennene ofte.

    Det å møta til tannhelsetenesta og motta tannbehandling kan vera utfordrande for ein del overgrepsutsette. Mange av situasjonane som oppstår på tannklinikken kan vera krevjande og gje flashbacks til overgrepssituasjonen. I tillegg til sjølve undersøkinga og behandlinga kan det å bli lagt bakover, mista kontrollen, få instrument inn i munnen, ha nokon tett innpå seg, lukter og lydar gje assosiasjonar og vera ekstra krevjande (3,7).

    Fylgjene av dette kan vera at den overgrepssutsette utviklar behandlingsvegring eller odontofobi. Dette kan gje seg ulike uttrykk hjå barn og unge. Nokon kan bli unormalt urolige og utagerande i tannbehandlingssituasjonen, medan andre kan bli unormalt rolige, medgjerlege og passive. Ein del vil unngå å komme i tannbehandlingssituasjonen og unnlet å møta til timer hjå tannhelsetenesta dersom det er mogleg (3). Barn og unge som har sterkt avvikande åtferd i forhold til alder og utvikling over tid, eller eit plutseleg skifte i åtferd, samstundes som det ikkje er kjende faktorar som kan forklara åtferda, kan gjere tannhelsepersonell bekymra.

    Det er viktig at barnevernstenesta har kunnskap om dette og er bevisst på det i sine møter med utsette barn og unge.

17år

Undersøkingar syner at ein relativt stor andel barn og unge blir utsett for vald, overgrep og/ eller vanskjøtsel i løpet av barndommen, samtidig viser undersøkingar at det i snitt tar 17 år frå dei som blir utsett fortel nokon om sine opplevingar (9,10,11,12).

Tilrettelagt tannbehandlingstilbod for barn og unge

Tannhelsepersonell kan som regel ikkje vita om eit barn er utsett for vald, overgrep eller vanskjøtsel, difor etterstreber tannhelsetenesta å ta i mot alle pasientar på ein traumesensitiv måte. Tannhelsetenesta har erfaring med å behandla pasientar som er utsett for tortur, overgrep og /eller som har odontofobi. For barn og unge som har behandlingsvegring kan tannhelsetenesta tilrettelegge og tilpassa behandlinga på barnet sine premissar, slik at barnet på sikt kjenner seg trygt og opplever mestring.

Tidleg avdekking av utsette barn og unge og tilpassa traumesensitiv tannbehandling vil auka sjansen for at barnet får ivaretatt si orale helse og bidra til å hindra utvikling av odontofobi. Ved at barnevernstenesta og tannhelsetenesta samarbeider godt, kan ein bidra til å hjelpa mange barn og unge. For meir informasjon, ta kontakt med barnet sin lokale tannklinikk.

Om Trygge Barn i Tannbehandling (TBiT)

Trygge Barn i Tannbehandling (TBiT) er eit behandlingstilbod for barn og ungdom mellom 8-18 år som har tannbehandlingsangst og/eller sprøytefobi i den grad at de ikkje meistrer ordinær tannbehandling. TBiT er ein del av Den offentlege tannhelsetenesta i Noreg, og behandlingen er gratis. TBiT starta som eit prosjekt i Trøndelag fylke ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) og er no under etablering i flere fylker i Noreg. I TBiT samarbeider tannhelsepersonell og psykologar med å hjelpe barn og ungdommar til å meistre tannbehandling.
Les meir på www.tbitinfo.no

Tilrettelagt tannhelsetilbod for vaksne

TOO (tortur, overgrep, odontofobi) er eit tilrettelagt tannhelsetilbod til vaksne tortur-og overgrepsutsette og personar med sterk angst for tannbehandling (odontofobi). TOO-tilbodet er etablert i den offentlege tannhelsetenesta i alle fylker i Noreg.

Målet med TOO- behandlinga er å meistre tannbehandlingssituasjonen, slik at pasienten seinare kan fortsetta tannbehandling hos ordinær tannlege.
For meir informasjon sjå www.tooinfo.no.