For Statens barnehus
Dei fleste Statens barnehus i Noreg har pr. i dag tannlegar som ein del av sitt tverrfaglege utgreiingsteam. Auka kunnskap og bevisstheit knytt til samanhengen mellom oral helse og vald, overgrep og vanskjøtsel har dei siste åra ført til ei auke i begjæring av rettsodontologiske undersøkingar ved Statens barnehus. Den rettsodontologiske undersøkinga blir i dag utført etter anmodning frå påtalemyndigheita, og har som hensikt å sikre bevis med tanke på ei mogleg framtidig rettssak. Organiseringa av Den offentlege tannhelsetenesta i Noreg med regelmessig innkalling av alle barn, gjev moglegheit for å fylgja den orale helsa og utviklinga hjå utsette barn.
For at barn skal få ivaretatt si orale helse er dei avhengige av at føresette gjennomfører dagleg munnhygiene og tar barna med til tannhelsetenesta ved skadar eller smerter i tennene. I tillegg er det viktig at føresette tar barna med til tannhelsetenesta når dei får innkalling til tannhelsekontroll. I Noreg er den orale helsa til barn og unge god hos dei aller fleste. I fylgje Statistisk sentralbyrå, syner data frå den offentlege tannhelsetenesta for 2022 at heile 94,8 % av 3 åringane, 81,3 % av 5 åringar og 44,9 % av 15 åringar aldri har hatt hull i tennene.
Forsking visar samstundes at barn utsett for vanskjøtsel, vald og overgrep har auka risiko for nedsett oral helse, auka behandlingsbehov, manglande oppmøte hjå tannhelsetenesta og auka sannsynlegheit for å utvikla tannbehandlingsvegring (1,3,4,5,6).
Alle barn har ein eigen journal i den offentlege tannhelsetenesta som inneheldt informasjon om barnets orale helse, oral historikk, traumeerfaring, behandlingshistorikk, oppmøtefrekvens på tannklinikken med meir. Tannhelsejournalen kan difor bidra med viktig informasjon om barnet og dets omsorgssituasjon over tid.
Under finst ei oversikt over kva tannhelsepersonell kan avdekka ved ei rettsodontologisk undersøking og ved å ha tilgang til barnet sin tannhelsejournal.
-
Den offentlege tannhelsetenesta har anledning til å fylgje barnet og barnet si orale helse regelmessig gjennom heile oppveksten. Ved markante endringar i oral helse og åtferd vil tannhelsetenesta forsøkje å kartleggje kva som ligg til grunn for endringane og journalføra. I nokre tilfelle kan slike endringar gje grunn til bekymring.
-
Dei fleste skadar mot tenner er permanente og irreversible, medan skadar andre stader på kroppen ofte kan heles. Dette gjer tannhelsepersonell i posisjon til oppdaga skadar forårsaka av traume eller manglande oral hygiene over tid, uavhengig av når skaden har oppstått (1,2,4). Hovud-hals regionen er også spesielt utsett for skadar hjå barn som har vore utsett for fysisk mishandling (2).
Dersom eit barn eller ungdom har skadar på tenner, i munnhola, hovud, hals eller andre stader på kroppen vil tannhelsepersonell undersøkje og dokumentera skaden. I tillegg til å forsøka å kartleggje kva som har forårsaka skaden og når den har oppstått. Tilfelle der barnets skade ikkje stemmer med barnet og føresette si forklaring, barnets alder og utvikling kan gje grunn til bekymring.
-
For at barn skal få ivaretatt si orale helse er dei avhengige av at føresette gjennomfører dagleg munnhygiene og tar barna med til tannhelsetenesta ved skadar eller smerter i tennene. I tillegg er det viktig at føresette tar barna med til tannhelsetenesta når dei får innkalling til tannhelsekontroll. Barn utsett for vanskjøtsel, vald og overgrep, har større risiko for nedsett oral helse, stort behandlingsbehov og manglande oppmøte hjå tannhelsetenesta. Dersom eit barn har nedsett oral helse, er det viktig å kartlegga kva som kan vera årsaka.
Kan det skuldast utviklingsforstyrringar, medisinske årsaker, manglande kunnskap om oral hygiene og/ eller kosthald, eller kan det skuldast at føresette ikkje fylgjer opp barnet si orale helse?
I tilfeller med nedsett oral helse gjev tannhelsepersonell informasjon og opplæring, i tråd med barnet og føresette sine behov, for å sikra at dei har god kunnskap om oral hygiene og kosthald. Barnet blir som regel kalla inn til hygienekontrollar i den offentlege tannhelsetenesta, slik at ein kan fylga barnets orale hygiene over tid. Tilfeller der ein eksempelvis ikkje ser betring i oral hygiene, barnet har smerter og/eller der føresette gjentatte gongar ikkje tar barnet med til oppsette timar kan gje grunn til bekymring.
-
Personar som er utsett for seksuelle overgrep, kan ha større utfordringar med å ivareta si orale helse og/eller ta i mot tannbehandling enn befolkninga generelt (3,5).
Nokon kan ha problem med å ha tannbørste eller tannkrem i munnen og har problem med å ivareta dagleg oral hygiene. Andre kan ha overdriven behov for å holda munnhola rein og pussar tennene ofte.
Det å møta til tannhelsetenesta og motta tannbehandling kan vera utfordrande for ein del overgrepsutsette. Eksemplar på element knytt til undersøkinga og behandlinga som kan gje mangel på kontroll og vera ekstra utfordrande kan vera det å bli lagt bakover, få instrument inn i munnen, ha nokon tett innpå seg, lukter og lydar (3,7).
Fylgjene av dette kan vera at den overgrepssutsette utviklar behandlingsvegring eller odontofobi. Ein del vil unngå å komme i tannbehandlingssituasjonen og unnlet å møta til timer hjå tannhelsetenesta dersom det er mogleg.
Tilrettelagt tannbehandlingstilbod for barn og unge
Tannhelsepersonell kan som regel ikkje vita om eit barn er utsett for vald, overgrep eller vanskjøtsel, difor etterstreber tannhelsetenesta å ta i mot alle pasientar på ein traumesensitiv måte. Tannhelsetenesta har erfaring med å behandla pasientar som er utsett for tortur, overgrep og /eller som har odontofobi. For barn og unge som har behandlingsvegring kan tannhelsetenesta tilrettelegge og tilpassa behandlinga på barnet sine premissar, slik at barnet på sikt kjenner seg trygt og opplever mestring.
Tidleg avdekking av utsette barn og unge og tilpassa traumesensitiv tannbehandling vil auka sjansen for at barnet får ivaretatt si orale helse og bidra til å hindra utvikling av odontofobi. Ved at barnevernstenesta og tannhelsetenesta samarbeider godt, kan ein bidra til å hjelpa mange barn og unge. For meir informasjon, ta kontakt med barnet sin lokale tannklinikk.
Om Trygge Barn i Tannbehandling (TBiT)
Trygge Barn i Tannbehandling (TBiT) er eit behandlingstilbod for barn og ungdom mellom 8-18 år som har tannbehandlingsangst og/eller sprøytefobi i den grad at de ikkje meistrer ordinær tannbehandling. TBiT er ein del av Den offentlege tannhelsetenesta i Noreg, og behandlingen er gratis. TBiT starta som eit prosjekt i Trøndelag fylke ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) og er no under etablering i flere fylker i Noreg. I TBiT samarbeider tannhelsepersonell og psykologar med å hjelpe barn og ungdommar til å meistre tannbehandling.
Les meir på www.tbitinfo.no